Gjennom CROSS Innovasjonsverksted skal man tilrettelegge for nye ideer og samarbeid. Under Industridagene Innlandet 2021 førte et møte mellom Hexagon Ragasco og Fiberprodukt AS til en kjedereaksjon som endte opp i EcoHub – en hub for innovasjon innen resirkulering av komposittmaterialer.
Hva er CROSS?
CROSS er et verksted med bruk av tverrfaglig kompetanse fra industri, teknologi, landbruk og sterke FoU-miljøer. Utviklet av Gjøvikregionen Utvikling og Innovasjon Norge, i et samarbeid med NTNU, Sintef Manufacturing, Eidsiva, Raufoss Industripark, Mustad Næringspark, NIBIO Apelsvoll, Vaager, MTNC og NCE Manufacturing. Intet mindre. Arrangementet er åpent for alle, uansett alder og bakgrunn – og det er her magien ligger!
Hva er kompositt?
Kompositt brukes over alt. Du finner det i bla. biler, båter, tog, broer, vindmøller og fly. Komposittmaterialer er sammensatt av to eller flere ulike materialer, i dette tilfellet glassfiberarmert herdeplast. Høy styrke, slitesterkt, stivt og lett. Bedre egenskaper enn grunnmaterialene har hver for seg. Ulempen har vært at det ikke er like enkelt å avhende før nå – nemlig EcoHub.
Grillbeholderen
Margrethe Skattum er leder for Forskning og bærekraft ved Hexagon Ragasco, produsenten av beholderen vi er mest kjent med som «dingsen vi har stående under gassgrillen». Over hele verden finnes det 20 millioner slike beholdere, i 100 land på fem kontinenter, som benyttes til alt fra matlaging til oppvarming av hus. Et produkt produsert i kompositt, hvor konkurrenten er den tradisjonelle gassbeholderen i stål.
Under CROSS løftet Margrethe frem et bærekraftprosjekt. Nemlig selskapets utfordring om hva man gjør med gassbeholderen ved «end of life», altså når den ikke lenger er brukbar som trykktank. En tverrfaglig gruppe på 25 personer gikk løs på oppgaven. En av disse var Oddbjørn Dahl fra Fiberprodukt AS.
Det magiske møtet
I visshet om at beholderen var oppgaven, hadde Oddbjørn meldt seg på. På Otta jobber han med å produsere komposittanker i XXL-størrelse som benyttes til avløp og vannreservoarer. Han satt med den samme utfordringen som Hexagon Ragasco, hva skulle man gjøre med overskuddsmateriale og restavfall?
- Alle ønsker å redusere vraket sitt. Globalt er dette et stort problem. Se bare på gamle berg av plastbåter og vindmølleblad! Det er ingen plass å gjøre av avfallet. I dag brennes mye til varme eller det graves ned. Restmaterialene har langt høyere verdi, forklarer Oddbjørn.
- I tillegg kjenner jeg på at vi blir utfordret av omgivelsene. Venner, leverandører og kunder lurer på hva som skjer med produktene. Folk generelt har blitt mer bevisst. Heldigvis.
Som eier og daglig leder har han frigjort tid for å jobbe med utvikling av nye produkter, hvor bærekraft er svært sentralt. Innenfor offentlige anbud nærmer kravene seg, og Oddbjørn ønsker å være forut for utviklingen.
- For oss som er små, må vi henge på store aktører som Hexagon Ragasco. De som er store nok til å dra, men det fraskriver ikke oss små forpliktelsen til å ta vår del av ansvaret, poengterer Oddbjørn.
Hva skjedde så under samlingen?
På innovasjonsverkstedet ble kumlokk nevnt som et alternativt produkt. Dette produseres i dag i Polen ved innblanding av returkompositt fra bla. gassbeholdere fra søsterbedrift av Hexagon Ragasco i Tyskland. Oddbjørn tenkte som så at om man kan lage kumlokk, så kan man også lage andre lokk ved bruk av mekanisk resirkulert kompositt. Han våknet, presenterte seg for Margrethe og ballen begynte å rulle. Slik kom man inn på sporet av mekanisk oppmaling av kompositt returprodukter.
Lang historie kort. Over en kopp kaffe fant man ut at her var det felles interesser, og Oddbjørn tipset om andre mulige samarbeidspartnere. Margrethe fikk los og det ble moment i prosjektet. Møter med dansker og tyskere, med Innovasjon Norge, SIVA, Handelens Miljøfond og alle andre aktører med interesser prosjektet. Hente kapital, testing av maskiner og utvikling og testing av prototyper.
Det store spørsmålet er: hvordan behandle vrak fra produksjon og etter endt levetid, og hvordan føre disse materialene sirkulært inn i nye produkter?
EcoHub fødes
- Det å få til gjenbruk som gir en verdi i andre produkter er ikke kjernevirksomheten for oss, men vi har en sterk interesse i å finne løsninger for avfallet til våre kunder i et globalt marked. Nå kjøper vi nødvendig utstyr og begynner å mekanisk male ned avfalls-produkter. Vi setter på ressurser fra NTNU, SINTEF Manufacturing, Katapulten på Raufoss, Horisont og andre smarte hoder i verdikjeden. Vi må rett og slett begynne å gjøre noe for å komme videre, fra ord til handling, sier Margrethe.
EcoHub jobber nå mot en visjon som koblingsboks med nasjonalt nedslagsfelt. Her skal man male opp restprodukter som skal gå inn i en sirkulær verdikjede. Med innkjøp av shredder som maler opp kompositten og en grinder som gjør material-partiklene enda finere, kan man se på hvordan man kan anvende restproduktene. EcoHub er rett og slett innovasjon på bruk av resirkulert kompositt.
Nye anvendelsesområder
- Bruksområdene for kompositt er åpenbare. Kompositt har unike egenskaper som styrke, vekt og robusthet. Det korroderer ikke og kan stå i vann og fuktig miljø uten å forringes. I EcoHub skal man se på globale produkter som kan produseres basert på områder hvor kompositt har opplagte fordeler. Offshorevirksomhet og fiskeri er eksempler på miljøer hvor feks. rust kan utgjøre et problem. Utemøbler, vanningsanlegg og winecoolers kan være andre aktuelle produkter. Kun kreativiteten setter grensene!
Adrian Strandlie er HMS-sjef i Hexagon Ragasco og en del av teamet som jobber med EcoHub-prosjektet.
- Det jeg synes er elegant er at det som er utfordringa vår i form av produksjonsvrak, er løsningen for andre aktører. EcoHub er et samarbeid som hjelper både miljøet og bedriftene. Dette er virkelig et sirkulærøkonomisk prosjekt med en betydelig oppside.
Ingen miljøversting
Siden man startet å produsere gassbeholdere i Hexagon Ragasco i 2000, har man hatt produktene i markedet i 22 år, og de fungerer fortsatt til daglig bruk. Man opererer med en forventet levetid på minimum tretti år, og selv det er et forsiktig anslag.
- Levetiden på kompositt er på mange tiår og det er svært viktig for karbon fotavtrykket til beholderne. Om man kjøper produktene i dag, så vil det den dagen man skal kvitte seg med dem garantert finnes en løsning. Man kommer til å se på resirkulert komposittmaterial som en verdi i fremtiden. I dag må man dessverre betale for å avhende en komposittbeholder, mens man får betalt litt for avhending av en stålbeholder fordi det er etablert et sirkulært løp for stål. Dit kommer kompositt også, avslutter Margrethe, som anbefaler alle å melde seg på CROSS innovasjonsverksted.
